Malaria & Safari!

Sist torsdag fikk Hege sjokkmeldingen: vi kan se 3 malariaparasitter i mikroskopet!!! Ja da var det umulige skjedd, Hege hadde klart å pådra seg malaria selv om hun hadde tatt Malarone hver eneste dag. For dere som lurer, var symptomene: svimmelehet, slapphet, nakkestivhet og hodepine! (Symptomer som mildt sagt ikke er spesiellt gunstige i en fødesituasjon). Det var jammen bra hun sjekket seg.

Ruth var behjelpelig med å anbefale en god kur som gikk over 3 dager. Det eneste problemet var at vi dagen etter malariameldingen skulle reise på safari. Ja ja, Hege (stabeist som hun er) bestemte seg for å dra uansett, og satt dermed 8 timer i en Jeep med temmelig redusert almentillstand... grunnen for at det tok så lang tid skyldtes en punktering på veien, hvor vi etter dette måtte dra for å lappe sammen hjulet før vi kunne reise videre.

Stedet vi ankom het Mikumi nasjonalpark, et utrolig flott område hvor de fleste av Afrikas "ville dyr" kan bli sett. Sjåføren vår var flink hele helgen og han så en rekke dyr på lang avstand vi ikke ville ha fått øye på selv. Giraffer, gnuer, impalar, flodhest, elefanter, aper, gribber, osv. Vi så desverre ingen løver, men til gjengjeld så vi en leopard (som visstnok er veldig veldig skjelden å se da den kun jakter om natten). Hege stakkars var temmelig dårlig hele helgen, men hun fikk med seg et par turer ut for å se på dyrene. Hotellet/bungalowene vi bodde på hadde en nydelig restaurant som hadde panoramautsikt mot et vannhull (som også ble lyst opp om natten). Rundt dette vannhullet vrimlet det mildt sagt av dyr, spesiellt gøy var det å se de forskejllige elefantfamiliene som småkranglet om å få lov til å bade i gjørma! I tillegg til safari dro vi til en zoo for slanger, hvor jeg fikk holde en slange, ekkelt og gøy på samme tid... Den siste natten hadde flere av jentene hørt et skikkelig brøl rett utenfor vinduet, dagen etter kunne en av de lokale bekrefte at at det var et løvebrøl!!!  - skummelt å tenke på ettersom det ikke var noen gjerder rundt bungalowene, og at vi hadde gått helt alene i mørket (5 min) fra restauranten... det var flaks at vi ikke endte opp som løvemat den kvelden :)

På vei hjem tok Hege på ny en blodprøve som viste at hun var malariafri, snakk om fin avsluttning på turen!

Tyskerene kom og dro... + fødegalskap på regiaonalsykehuset Bombo.

28 tyske sammfunnsgeografstudenter okkuperte (typisk tyskere) mildt sagt TICC i helgen som var. Hvorav 18 gutter(!). Vi hadde gledet oss helt siden vi ankom Tanga til dette besøket, men skuffelsen var stor da vi fant ut at dette var en gruppe meget asosiale vesner som helst ville sitte i egne grupper slik at di kunne prate på tysk :(

På mandag hadde vi en avsluttningsfest (BBQ) for dem, og de "tødde" skikkelig opp. De ønsket helst å høre på tysk musikk hele kvelden og natten, så det ble endel diskusjoner. Vi ble introdusert for en drikkelek som stort sett handlet om å styrte øl. Ha ha. De mest festglade nakenbadet så sent som halv syv på morningen  (merk dere at vi la oss i rimelighetens tid da vi skulle på jobb dagen etter, så vi syndet IKKE).

I forrige uke startet vi i praksis på Tangas største sykehus: Bombo. Det er alt annet enn norsk standard. Her er det skitt i alle hjørner, og maur kryper på mor, barn og alt av utstyr. Det er blodsøl å se oppover alle vegger på fødestuene, og en skitten mopp står i hjørnet og samler stort sett støv. Det er to fødestuer med tre fødebenker hver. Det er til tider så fullt at kvinnene blir lagt på gulvet. Det er to-tre jordmødre på vakt, og flere medisinerstudenter svinser omkring. Vi blir titt og ofte spurt av medisinerstudentene om helt basale spørsmål.

Det er ikke mangel på intrykk, vi trenger ikke legge ut i detalj, men vi har i løpet av disse dagene sett mye groteskt som vi ville brukt flere år på å få se hjemme i Norge. Noe av det mest sjokkerende vil vi nok heller aldri oppleve i Norge. Vi har sett ting gått veldig veldig galt p.g.a. "lokal herbs" som er gitt av "heksedoktorer". Vi har sett jordmødre slått, kløpet og fiket til fødekvinner som ikke har fulgt ordre... Det er godt vi har hverandre!

Men vi ser også mange lyspunkter hver dag, den generelle Tanzanianske kvinne er en utmerket føderske! Her om dagen tok vi imot en kvinne som fødte uoppdaget seteleie! Og da barnet ble førløst var det jammen en til inni der som kom etter 10 minutter!!! Vi duller ofte rundt med nydelige små barn og ler mye sammen med jordmødrene (mest p.g.a morsomme språkproblemer).

Vi har det stort sett helt topp, og til helgen reiser vi på SAFARI!!!! 

 

  

Tur til zanzibar

Vi (Hege, Kristina + kjæresten Terje, og to andre norske studenter Lena og Maria) dro tidlig torsdag morgen, og blei hentet av en daladala kl 05. Etter 1 1/2 times tid og utallige humper i veien kom vi frem til Pangani. I Pangani sto der ei lita jolle, eller ferry som de kaller det her, å ventet på oss og skulle ta oss over til Zanzibar.Det var en vindfull tur, med mye bølgeskvulp. Turen tok 4 timer og da vi nesten nådde land var Hege så heldi å se frukosten sin igjen... vestlendingen har ennå ikke vent seg til havet:):):)

Vi ble møtt av et sant paradis, med krystallblått hav og nydelige strender, men idyllen varte ikke lenge..Vi booket oss inn på et hotell ved Kenwa beach og det var ikke helt den luksusen vi hadde forventet.. Vi byttet hotell og ble etterhvert fornøyde:)

For Hege gikk dagene for det meste til bading, sole seg i overskyet vær og spise. Kristina hadde en litt mer spennende helg, med dykking og deilige dager med Terje. Om kveldene prøvde vi ut forskjellige restauranter, og det var mye rart med tanke på service både på godt og vondt... Noen historier:

• Vi bestiller alle middag, Maria bestiller en hamburger uten dressing og ost. Vi får maten vår 1 time senere, Maria får sin hamburger med dressing og ost. Hun sender den tilbake og den kommer tilbake uten ost men med dressing. Hun sender den tilbake igjen, og denne gangen kom den tilbake 1 time senere og hun må spise helt alene...
• Terje og Lena bestiller drinker med kokosmelk, samtidig som vi bestiller vår drikke. Vi får alle våre drikker untatt Terje og Lena. Etter 20 min kommer servitøren og sier unnskyld for at det tar litt tid.. Problemet var bare at de måtte hente kokosnøttene først! Vi gikk for å se og øverst oppe i toppen av palmen satt der en mann å sanket kokosnøtter! Snakk om ferskvare:)!
• Så den siste dagen da vi skal ordentlig kose oss på restaurant. Lena bestiller Mohito m/Mango, og får Mohito uten mango. Lena bestiller så en pastarett med pesto og får pasta carbonara. Maria bestiller så en rett med ris og uten saus, og får retten med chips og med saus. Terje får kald fisk. Og Kristina får suppen hun bestilte til hovedrett som forrett, selv om det ble presisert to ganger..

Men vi var ved godt mot og velger å tro at vi bare hadde en liten tanke uflaks.. Zanzibar er absolutt å anbefale, spesiellt dersom man liker dykking og lange turer på stranden!

En vanlig dag...

Først står vi opp kl 07.00 og vi er i strålende humør! Vi vekker alle med den dårlige humoren og påfølgende latterkrampe. Sammen er vi skikkelig fjortiser. Etter frokost hiver vi oss på syklene vi leier for ca 4 norske kroner om dagen. Vi sykler gjennom jungelen og noen landsbyer, mens barn prøver å hoppe bakpå sykkelen. Vi har bla. sett en kjempesneile (så stor som knyttneven vår) og en slange som lå i veikanten og slikket sol. Menneskene her er utrolig hyggelige og hilser alltid når vi sykler forbi. Etter ca 20min er vi fremme ved sykkelparkeringen og er klar for å ta en dala-dala (en meget slitt minibuss) videre inn til byen. Vi SAVNER norske busser selv i rushtiden!!! En dala-dala er ikke for pingler eller mennesker som ikke liker nærkontakt. Vi står bokstavelig talt som sild i tønne, og når du ikke trodde det var plass til flere så presser de inn to til! Noenganger får de ikke lukket døren! Svetten renner og sykepleieruniformene er gjennomvåte før vi i det heletatt har begynnt å arbeide. Hygienen må man virkelig skyve til side i dette landet.




Vel fremme på praksistedet (som vi holder til i disse to ukene) er det varierende hvor mange kvinner som er innlagt. Det virker som at de fleste velger det største sykehuset, og det er dumt for fødepraksisen vår. I neste uke skal vi mest sannsynlig til dette sykehuset og vi håper på å få kjørt oss skikkelig. Men delv om det ikke er så mange fødsler har de vi har hatt gitt store inntrykk! +++



Etter at vi er ferdige på jobb må vi samme vei tilbake i stekende varme. Det er faktisk bare bra at det kun er kaldtvann i dusjen på TICC. Middag spiser vi felles med alle de andre, og det er alltid god stemmning rundt bordet og deilig mat. Vi er kveldstrøtte her, så vi slokner i 22-tiden. Som dere skjønner blir det på hverdagene mest jobb og kjøring til og fra praksisstedet.



Til helgen reiser vi, Terje og to andre norske studenter til Zanzibar, VI GLEDER OSS!!!!

Båttur til sandbankene.

På søndag var i samlet alle sammen på båttur til de nydelige sanbankene utenfor Tanga. Det var en herlig tur, med nydelig vær og god stemmning. Vannet rundt sandbankene var asurblått, vi fikk tom. snorklet litt. Når sandbanken begynnte å forsvinne under oss p.g.a høyvann dro vi til en fin strand og spiste lunch. Ruth begynnte å bli bekymret for noen i gruppa da hun så at rødfargen begynnte å komme. Vi pakket sammen og dro hjem, solbrendte og glade!




Vårt første møte med Tanga.

Vi landet i Daar es Salaam søndag morning 28/8. Der ble vi hentet av en sjåfør i samarbeid med TICC (Tanga international conference centre). Det ble noen lange, men spennende 6 timer. Det går mildt sagt fort på de nye veiene, og trafikkreglene føltes ikkeeksisterende. Det var sykler overalt, mennesker og husdyr vandret langs veiene. Forbikjøringer ble det mye av, men det gikk heldigvis bra. På veien fikk vi et par tissepauser, men fikk prestasjonsangst da det bare var et hull i bakken og ikke noe mer.

TICC er et nydelig sted langt unna bråkete bilveier. En stor port, med tilsvaende høye gjerder blir voktet av masaier og hunder døgnet rundt, så vi føler oss trygge. Området er stort, med mange sofagrupper under tak, beach-volleyballbane, god tilgang til badeplass og solstoler, stort konferansesenter og restaurant. Vi ligger to og to på hvert rom, og her er det både vifte og myggnetting :) Totalt er vi 13 norske jenter fra ulike høyskoler, barnevern, sykepleie og jordmorstudenter (oss to). Ruth, og mannen Odd har gitt oss en varm velkomst, og de er behjelpelige med absolutt alt under oppholdet. Kan vi ønske om mer?!

Vi begynnte på swahilikurs på mandag, men læringskurven har ikke vært spesiellt bratt for noen av oss. Det tok oss nøyaktig 3 dager for å kunne si hei... I går datt det ned en kokosnøtt og dagen før der så vi en ganske stor ape, så er det rart at vi ikke lærer swahili når det skjer så mye spennede rundt oss?

Vi har til nå vært to dager i praksis på en helseklinikk (minisykehus) i Tanga. Damene føder i rom med åpne dører, og har med seg alt av utstyr selv. Det er såklart en stor kontrast til norske sykehus med tanke på hygene, men jordmødrene gjør så godt de kan med det lille de har av utstyr. Vi har til nå sett to kjempefine fødsler der begge barna var vitale og blødning hos mor minimal. Fødekvinnene i Tanga er helt utrolige, de føder helt uten smertestillende og lager ingen/minimalt med lyd under fødselen. Om de opptrer så behersket på grunn av tidligere dårligere efaring med lite sympatiske jordmødre (noen slår og kjefter) er vanskelig å si. Uansett sitter vi igjen med en positiv erfaring fra disse dagene, de jordmødrene vi har møtt til nå har vært hyggelige.

De neste dagene skal vi begynne å forløse selv, blandede følelser såklart. Men vi har hverandre så det går nok greit!